”Reine ord  – Et hav av bøker”” Lofoten internasjonale
 litteraturfestival 11.-14. juni 2009
Med sin unike beliggenhet er Reine i Lofoten mest kjent for sin vakre natur, men sommeren 2009 ble det gamle fiskeværet tilført en ny dimensjon. For det var ingen liten begivenhet som fant sted da Lofotens første internasjonale litteraturfestival gikk av stabelen 11. til 14. juni. I fire dager til ende var det lille tettstedet befolket av kulturpersonligheter fra hele Norden. Den svensk- kurdiske forfatteren Mustafa Can reiste fra Sverige og Carsten Jensen fra Danmark. Begge skulle oppleve Lofoten for første gang. Ellers kunne vi glede oss over de norske forfatterne Thorvald Steen og Jostein Gaarder, i tillegg til at Roy Jacobsen, Anne B. Ragde og Ingvar Ambjørnsen presenterte tre av høstens bokslagere for første gang. Tilstede under festivalen var også forfatter og pater Kjell Arild Pollestad, som sørget for både latter og ettertanke. Som kunstneriske innslag fikk vi overvære den musikalske Hamsun-forestillingen ”Feber” med skuespiller Bjørn Skagestad og musiker Arild Andersen. Den visuelle rammen rundt det hele var det kunstnerne Eva Harr og Trym Ivar Bergsmo som sto for. Eva Harr med sin permanente maleriutstilling og Trym Ivar Bergsmo med sine fotografier fra lokalområdet som prydet lokalene for anledningen. Bergsmo satte ord på noe vi alle fikk oppleve, og som fotografiene så stilletiende vitnet om: ”Reine gjør noe med deg”. Med omgivelser som tar pusten fra de fleste ble Reine eventyret den sommeren stedet fikk sin egen litteraturfestival.

(Til sidetoppen)

Fra skole til kultursenter...
Grunnlaget for litteraturfestivalen ”Reine ord - et hav av bøker” ble lagt i 2007, da reiselivsgründeren Wiggo Andersen og lofotværingen, fotografen og forfatteren Frank A. Jenssen kjøpte en nedlagt skole på Reine. Den store gamle bygningen ligger svært strategisk plassert ved selve Reine sentrum, og de så med en gang hvilke uendelige muligheter disse lokalene kunne romme. Reine blir besøkt av et tusentalls turister fra inn- og utland hver eneste sommer, men frem til 2007 var det knapt et eneste kulturtilbud i det gamle fiskeværet. Nå hadde Jenssen og Andersen muligheten til å forandre på dette. Dermed var det duket for Reine Kultursenter, som i første omgang bestod av et galleri viet Eva Harrs malerier og en filmsal som viste Frank A. Jenssens billedspill fra Lofoten. I 2008 trakk Jenssen seg ut av prosjektet, og inn kom arkitekten Ole Tørklep, som allerede var ansvarlig for store deler av kultursenterets moderne og minimalistiske interiør.
Allerede den første sommeren var kultursenteret en attraksjon som trakk både turister og lokalbefolkning. Dette var bare begynnelsen. Som reiselivsgründer og bokentusiast, hadde Wiggo Andersen allerede gode kontakter innen det litterære miljøet.
Gjennom Temareiser Fredrikstad har han i flere år arrangert reiser med forfattere og kjente kulturpersonligheter som reiseledere. Alt lå til rette for å videreføre konseptet til en egen litteraturfestival på Reine i Lofoten.

(Til sidetoppen)

”Reine ord- et hav av bøker”
– Lofoten internasjonale litteraturfestival
Festivalen ”Reine ord – et hav av bøker” fremsto som en eksklusiv festival. Publikum fikk ta del i en unik begivenhet med et intimt tilsnitt man sjelden opplever i en så stjernespekket forsamling.
Det hele begynte kvelden torsdag 11.juni da Bjørn Skagestad og Arild Andersen fremførte den musikalske Hamsun- forestillingen ”Feber”. Skagestad leste utvalgte dikt fra Hamsuns ”Det vilde kor” til egenkomponert musikk av Andersen. Stemningen var høy og lavmælt på samme tid. I en fullstappet sal satt lokalbefolkning og forfattere side om side og lyttet til samklangen av Skagestads stemme, Hamsuns ord og Andersens magiske bass. Rommet vibrerte og publikum var grepet. Dermed hadde Lofotens første litteraturfestival åpnet. Vi gikk ut i den lyse sommernatten og hadde store forventninger til alt det andre som skulle komme.
I ettertid forteller Bjørn Skagestad at det var en ny og annerledes opplevelse å delta på en litteraturfestival. – Det var et fint og lydhørt publikum, sier Bjørn Skagestad. Sammen med Arild Andersen har han fremført forestillingen ved flere anledninger, men det var første gangen de deltok på en litteraturfestival. – Jeg opplevde at det var en stor nysgjerrighet blant publikum. Intimiteten som oppsto var unik, bemerker han, og tilføyer at diktet ”Om hundre år er alltid glemt” gikk mer hjem hos forfatterne enn vanlig.

– Hvordan var det for en skuespiller å delta på et så forfatterdominert arrangement?
– Det var en veldig interessant opplevelse. Jeg ble overrasket over hvor mye forfatterne har til felles med skuespillere. Jeg synes det var morsomt å være på observasjonssiden og oppleve den sjarmerende, barnslige og kollegiale tonen mellom forfatterne. Det var mye gjenkjennelig sjargong, humor og varme, sier Skagestad, som fikk et nytt syn på de kjente forfatterne etter å ha møtt dem på Reine.

– Var det noe som gjorde spesielt inntrykk i løpet av disse dagene?
– For meg var det først og fremst en helhetsopplevelse. Dagene og nettene gikk i ett, og det ene overgikk det andre. Lyset, settingen og ikke minst generøsiteten fra arrangørene, konstaterer Skagestad.
Fredag 12. juni var det duket for litteratur. Først ute var Thorvald Steen og Mustafa Can i en kameratslig og noe utradisjonell forfattersamtale. Den fortrolige tonen mellom de to skapte en lett og inkluderende stemning med mye latter blant publikum. Vi skjønte raskt at Steen og Can var gode venner. De skiftet på å intervjue hverandre, og det ble en salig blanding av spøk og alvor. Med fortid som garvet journalist var Can suveren i sin intervjutilnærming. Steen bidro på sin side til å fremkalle humor midt i alvoret gjennom sin varme og selvironi.

(Til sidetoppen)

En Molièrsk forfattertrupp
Thorvald Steen forteller at det er svært uvanlig med forfattersamtaler av denne sorten. – Jeg ble kjent med Mustafa da han intervjuet meg for svensk radio og tv for flere år siden. Det er ikke så mange man kan gjøre sånt med, men vi har en fin tone og vi merker at publikum responderer, sier han. Selv for en veteran som Steen var litteraturfestivalen på Reine noe helt utenom det vanlige. – Det har aldri vært noe sånt før, sier han. – Vi forfattere er vant ti store litteraturfestivaler som på Lillehammer og i Molde. Det som var så glupt med festivalen på Reine var at det ble så intimt. Forfatterne kom av ren pasjon til stedet, røper Steen. – Vi var høye på naturen, og derfor ble dette en helt unik opplevelse. Vi forfattere er jo vant til å jobbe individuelt og ser hverandre ganske sjelden. Så da vi var samlet på Reine, en liten gjeng i de fantastiske omgivelsene, ble vi som en Molièrsk forfattertrupp, forteller han. – Vi ble ristet sammen av å reise dit og ble på en måte et trekkplaster for hverandre, bemerker Steen, som tilføyer at det var interessant å være i begge rollene - både som deltaker og publikum. – Vi var jo publikum for hverandre, og av og til kunne vi være litt interne og kommentere hverandre fra scenen. Jeg synes at mine kolleger ga veldig mye av seg selv i disse bokbadene.

Opplevde du at møtet med publikum bar preg av at dette var Lofotens første litteraturfestival? Jeg opplevde at tettheten i arrangementet og at det åpenbart var en nyhet ga en egen energi hos publikum. Det var flott å oppleve responsen underveis, og det var tydelig at publikum skjønte at de var med på noe unikt, sier Steen, som understreker at det også var så vellykket takket være den generøse arrangøren Wiggo Andersen. – Festivalen var et overskuddsfenomen fra hans side. Jeg håper at denne festivalen blir en årlig begivenhet. Noe av konseptet blir nok å få til den fellesskapsfølelsen mellom forfatterne som vi hadde i år. Det som skiller denne festivalen fra andre litteraturarrangementer er den unike muligheten til å riste forfatterne sammen, slik at de kan vise en ny side av seg selv, bemerker han. – Det var fantastisk at vi fikk beholde denne hemmeligheten, på den måten at pressen ikke var der, avslutter Thorvald Steen. 

(Til sidetoppen)

Bokbad ytterst i havgapet
Samtalen mellom Mustafa Can og Thorvald Steen ble etterfulgt av et bokbad med Roy Jacobsen. Han ble intervjuet av førstelektor og litteraturkritiker Finn Stenstad, en av de aller første som leste romanen ”Vidunderbarn”, boken som fikk så strålende kritikker da den kom ut denne høsten. Dette var også første gang Jacobsen snakket om sin nye roman, som vakte stort engasjement blant tilskuerne.
Så var det Anne B. Ragde sin tur til å snakke om romanen ”Nattønsket”. Det var tydelig at lokalbefolkningen hadde sett frem til denne samtalen, for det var knapt albuerom i salen denne kvelden.
Ragde var i strålende humør og sjarmerte publikum i senk med sin åpenhet og selvironi.

Lørdagen fortsatte med det ene bokbadet etter det andre. Thorvald Steen, Roy Jacobsen og Kjell Arild Pollestad snakket levende om Snorre Sturlason, og diskuterte hvorfor han er en europeisk kapasitet. I dag jobber de tre med en nyoversettelse av Snorresagaen.
Carsten Jensen ble intervjuet om bøkene ”Siste reise” og ”Vi, de druknede”. Forfatterens lune og lavmælte fremtoning virket tillitsvekkende på publikum. Han kunne fortelle at han besøkte Reine for første gang og at det lille tettstedet hadde mye til felles med det danske kystsamfunnet Marstal, som han beskriver i begge bøkene.
– Det var en fantastisk festival, sier Carsten Jensen. – Jeg lærte mye om norske forfattere og ble inntatt i det vakre stedet. Tidligere har jeg deltatt på større litteraturfestivaler, som Bjørnsonfestivalen i Molde, men dette var så mye mer intimt. Alle dltakerne var sammen fra begynnelse til slutt, og vi kom veldig tett inn på hverandre. Det var en intens og selskapelig opplevelse.
Etter Carsten Jensen var det Ingvar Ambjørnsen som skulle i søkelyset. Han var avslappet og like kul som man kunne forestille seg. I likhet med Ragde og Jacobsen, er han også aktuell med ny bok denne høsten. Pussig nok, kunne også Ambjørnsen røpe at han følte et slektskap mellom Reine og åstedet for hans nye roman ”Opp Oridongo”. Elling var heller ikke fraværende denne kvelden, og publikum kunne glede seg over forfatterens egne refleksjoner over den populære karakteren som har blitt allemannseie.
Sistemann ut på bokbadet var Jostein Gaarder, som også hadde noen spennende nyheter på lur. Han fortalte om sin aller nyeste roman, som han fortsatt holdt på med, og skapte stor nysgjerrighet blant publikum. Like energisk og rastløs som vi har sett ham i media, hoppet han fra det ene emnet til det andre, kommenterte sine kollegers forfatterskap og hadde stor underholdningsverdi.

Litteraturfestivalen ”Reine ord” nærmet seg slutten, men den store finalen lå fortsatt foran oss. Lørdag kveld ble den innledet ved en litterær kabaret med pater Kjell Arild Pollestad. Med en stor porsjon selvironi delte han sine erfaringer fra ulike reiser, som en gammeldags pater i et moderne, teknologisk samfunn. Dette var bare begynnelsen. Nå skulle vi innta festmiddagen på Restaurant Gammelbua, og toastmasteren var ingen ringere enn Pollestad selv. Han geleidet oss gjennom det lange måltidet, som bestod av diverse lokale spesialiteter, og trakk frem den ene anekdoten etter den andre. Pateren var i sitt ess. Det ble et særdeles velsmakende og lattervekkende måltid, som kulminerte ved at de to utenlandske forfatterne Mustafa Can og Carsten Jensen holdt hver sin tale, for å takke for seg.

(Til sidetoppen)

”Hakkebakkeskogen” og duften av tørrfisk
Mustafa Can var full av begeistring over stedet, maten, kollegene og hele den sosiale rammen rundt festivalen. I sin takketale meddelte forfatteren blant annet at han var ”marinerad i ljus, vin och doften av torrfisk”.

Carsten Jensen hadde også mye på hjertet denne kvelden. Etter å ha observert nordmenn i ulike situasjoner, hadde han en treffende anekdote på lur. Kanskje er det ikke Ibsen, Bjørnson eller Hamsun som har tatt nordmenn best på kornet, men snarere Thorbjørn Egner? Ifølge Jensen er det selveste ”Hakkebakkeskogen” som burde være vårt nasjonale epos. ”Historien om den ekstravagante Klatremus og puritanske Morten Skogmus illustrerer konflikten i den norske folkesjel”, sa han med et lurt smil, og fikk stor uttelling for sin observasjon.
Så reiste forfatterne tilbake til skrivepultene sine med nye minner i bagasjen. Publikum hadde sikret seg sommerlektyre med personlige hilsener. Og snipp snapp snute, så var eventyret ute for denne gang. Men Lofoten internasjonale litteraturfestival har bare så vidt begynt, og vi gleder oss til å se fortsettelsen på ”Reine ord” – det reine eventyret.

Oslo 1. september 2009
Line Harr Skagestad